Berlins historie
Fra landsby til storby
De to landsbyene som utgjør grunnlaget for det som i dag er Berlin var Cölln, som ligger der vi i dag finner Museumsøya, og Berlin, på nordsiden av elven Spree. Begge bosettingene var allerede etablerte i det 13nde århundre. Den første referansen til stedet Cölln finner vi fra den 28. oktober 1278. Denne datoen er regnet som Berlins grunnleggingsdag. I 1307 ble de to bosettingene Cölln og Berlin samlet til én by.
Etter en periode med uroligheter i 1451 bestemte prins Friedrich II at Berlin skulle bli hans offisielle bosted. Byen var plaget av gjentatte branner, pest og krig, og det var ikke før under Friedrich Wilhelms styre (1640-1683) at byen nøt en periode av stabilitet og velstand. Det ble i denne perioden bygget forsvarsverker for byen og de første praktbyggene ble oppført. Du får et godt bilde av hvordan byen så ut på denne tiden om du vandrer langs Unter den Linden, en stor paradegate i sentrum av dagens Berlin.
Kongelig bosted og rask vekst
I 1701, etter at prins Friedrich II ble kronet til Kong Friedrich I av Prøysen, fikk Berlin status som kongelig bosted og hovedstad. Mange berømte bygninger ble oppført i denne perioden. Mellom 1740 og 1786, under både Kong Friedrich Wilhelm I (også kjent som Soldatkongen) og hans etterfølger Friedrich II (Fredrik den Store), utviklet Berlin seg til den ledende industribyen i Prøysen.
Fredrik den Store beordret mesterbyggeren Knobelsdorff til å rekonstruere byen med ny arkitektur. Befolkningen økte til over 150.000. Fredrik den Store var spesielt interessert i å støtte vitenskapen, kunst og kultur. Berlin ble et sentrum for Opplysningstiden.
Fra 1806-1808 var byen okkupert av Napoleons tropper; etter slaget om Leipzig i 1813 (kjent som Folkeslaget ved Leipzig) ble Quadrigaen (krigsvogn som trekkes av fire hester) som Napoleon hadde fjernet fra byen igjen plassert øverst på Brandenburger Tor i 1814. I årene som fulgte ble en rekke klassiske bygninger oppført av Schinkel og et nydelige parkområder ble anlagt av Lenné. Fra midten av attenhundretallet opplevde byen en store økonomisk oppsving og befolkningen økte raskt.
Hovedstad for det Tyske Riket.
Gjennom hele det Tyske Rikets historie, fra det ble grunnlagt I 1871, har Berlin hatt en befolkning på mer enn 800.000. Wilhelm I av Prøysen (1861-1888) ble kronet til Keiser av Tyskland. Berlin ble hovedstaden i det Tyske Riket, og allerede i 1895 hadde byen mer enn 1.5 millioner innbyggere. Den siste tyske Keiser, Keiser Wilhelm II (1888-1918) dro i eksil etter Tysklands nederlag i den Første Verdenskrig.
Nederlaget i Første Verdenskrig forårsaket en stor krise for både Tyskland og Berlin, og resulterte i grunnleggingen av den første Tyske Republikken. På tross av 1920-årenes økonomiske vansker og interne uro blomstret Berlin til et metropolis. Berlins revolusjonerende teaterproduksjoner, glamorøse filmpremierer og pikante varieteer var i sentrum for de Gyllne Tjueårene.
I 1933 ble Adolf Hitler Rikskansler i Tyskland. Etter å ha tatt makten satte Hitler i gang systematisk forfølgelse av jøder, kommunister, homofile, politiske motstandere og flere andre grupper. Det mørkeste kapitelet i Berlins historie hadde begynt.
De Olympiske Leker ble avholdt i Berlin sommeren 1936, da få mennesker enda hadde oppdaget Hilters stormannsgalskap. Da Andre Verdenskrig begynte den 1. september 1939 hadde Berlins befolkning alt vokst til 4.5 millioner innbyggere. Bombene begynte å regne over byen i 1943 og førte til at Tyskland kapitulerte den 8. mai 1945. Mer enn en tredjedel av byens historiske bygninger og boligområder hadde da blitt ødelagt.
Gjenoppbygging og en delt by
Etter Nazistenes terrorvelde og krigens slutt lå byen i ruiner. Befolkningen var nesten halvert. Byen ble delt i fire sektorer som hver ble kontrollert av én av de Allierte landene som hadde vunnet krigen. Den østlige delen av byen ble kontrollert av Sovjetunionen, den sydvestlige av USA, den vestlige av Storbritannia og den nordvestlige av Frankrike.
Den 25. juni 1948 ble de tre vestlige sektorene underlagt en blokade av Sovjetunionens styrker. En luftbro ble da organisert av de resterende allierte, og byen ble på denne måten holdt i mat og andre varer i hele 324 dager.
Da den Tyske Demokratiske Republikk (Øst-Tyskland eller DDR) ble dannet den 7. oktober 1949, ble Øst-Berlin det nye landets hovedstad. Øst-Tysklands regjering flyttet til Øst-Berlin. På denne tiden kunne man fortsatt reise fritt til vestsiden av byen, for eksempel for å jobbe.
Delingen av byen ble for alvor en realitet da Berlinmuren ble bygget den 13. august 1961. Fra den dagen ble det umulig for befolkningen i Øst-Berlin å besøke familie i Vest-Tyskland eller å ha arbeid i Vest-Berlin. Det var kun etter at John F. Kennedy besøkte byen i 1963 at man fikk i stand et system med begrensete reisetillatelser. Det store venteområdet på sentralstasjonen Friedrichstraße ble kjent som Tränenpalast (Tåreplassen)
Murens fall og sammenslåing
På kvelden den 9. november 1989 ble Berlinmuren uventet åpnet etter flere måneder der østtyske borgere hadde rømt til vesten gjennom Ungarn og Sovjetunionen. Hele byen, og hele Tyskland, feiret! Fra det øyeblikket kunne borgerne av Øst-Tyskland igjen reise fritt.
Etter den offisielle sammenslåingen av Tyskland den 3. oktober 1990 ble Berlin igjen valgt til hovedstaden i et forent Tyskland. Siden 1999 har Berlin også huset de føderale myndighetene og er derfor nok en gang sentrum for tysk politikk. Siden 19. april 1999 har parlamentet avholdt sine møter i den gamle Riksdagsbygningen (Reichstag), som er gitt et nytt design av Sir Norman Foster.
Hans glasskuppel har blitt en attraksjon for berlinboere og turister fra hele verden. Og i januar 2000 ble Sony Senteret åpnet under Berlins Filmfestival og kompletterte moderniseringen av Potsdamer Platz.
Du kan finne ut mer om Berlins historie på •www.wikipedia.org.
Mer informasjon er tilgjengelig på følgende språk:
ALPADIA Berlin• D-10827 Berlin • Hauptstraße 23/24
+49 30 7811076 • • Bykart & reiseruter
